Camping i Norge - gjennom hollandske briller

Med et nederlandsk perspektiv tar vi gjerne leserne av dette magasinet på en tur gjennom deres vakre land. Vi starter denne bobilturen i Trondheim, det nordligste stedet vi skal besøke denne gangen. La oss nevne det en gang og ikke snakke om det igjen: Norge er dyrt for nederlendere – og de fleste andre europeere. Den forferdelige krigen i Ukraina legger til dette med sine høye drivstoffpriser. Dette høye prisnivået får konsekvenser for måten vi reiser på. I Tyskland, Østerrike, Belgia og Frankrike spiser vi gjerne ute regelmessig med et glass vin, mens i Norge gjør vi det ikke. 

Parkering

 I Trondheim parkerer vi Tvillingen på den romslige bobilparkeringen mot sentrum på lørdag. I slutten av mai er det hovedsakelig norske bobiler og kun noen få tyske og nederlandske. Praktisk med appen Easypark, da kan vi betale parkeringsavgiften og bestemme i morgen om vi blir en dag til. Vi ønsker å besøke katedralen søndag ettermiddag, se de fargede husene på påler, den gamle broen og festningen. Å besøke katedralen koster penger. Det skjer sjelden: over hele Europa liker vi å besøke kirker og katedraler, men jeg kan ikke huske at jeg noen gang har betalt for det.

Historie

Vi nederlenderne er vanligvis godt informert om andre verdenskrig og elendigheten den førte til landet deres. Men Norge, hvordan var det der? Operasjon Weserübung betyr ingenting for nederlendere. Jeg slo det opp og fant: Danmark og Norge ville være nøytrale. Den 9. april 1940 angrep imidlertid Hitler begge land. Med britisk, fransk og polsk støtte klarte Norge å holde ut til 7. juni. Den norske kongen og regjeringen flyktet deretter til London. Det ble dannet en tysk marionettregjering i Norge. Nederland ble angrepet 10. mai, mer enn en måned senere. Jeg kommer til dette fordi jeg ser Dora 1 og 2 bak bobilplassen i Trondheim. Dette er to tidligere bunkere for U-båter. De ble konstruert av tyskerne under andre verdenskrig – og står der fremdeles.

Vestover

Fra Trondheim setter vi kursen mot Kristiansund. I løpet av morgenen, som vi blir vant til, stopper vi på et fint sted for å ta en kopp kaffe i bobilen. Vi stopper også ved et supermarked for ferske rundstykker og annen mat for en eller flere dager. Fordi vi kjører regelmessig, trenger vi ikke strøm "utenfra" takket være 125 Ah litiumbatteriet og solcellepanelet i bobilern. Vi er heldige, etter noen overskyet og til og med regnfulle dager, er det nå sol med blå himmel. En ideell dag for å sykle Atlanterhavsruten. Jeg har gjort dette før på motorsykkel, og nå med bobilen. For en vakker rute dette er!

Åndalsnes

Jeg kjørte også i sin tid forbi campingplassen i Åndalsnes på motorsykkelen min. Det bildet, med den vakre bakgrunnen, har alltid fulgt meg. Og nå er vi her, med bobilen. Et fint sted, vekk fra folkemengdene. Vi kan bruke en vaskemaskin her: vi har vært på reise i fjorten dager nå. Om kvelden, nei, det er nesten natt, vi er vitne til en vakker solnedgang. Himmelen over oss blir betagende vakker rød. Selvfølgelig var Trollstigen neste på reiseruten vår. Et lite tilbakeslag, veien var stengt på grunn av reparasjonsarbeid etter et snøskred. Google Maps nevner det ikke, men det gjør TomTom Camper. Heldigvis er også ruten via E136 til Geiranger vakker. Politiet forstår at det blir travlere enn vanlig her, et godt sted for en trafikkkontroll. For tredje gang i mitt liv må jeg ta en alkometertest: En gang i Finland, én gang i mitt eget land og nå her.

Cruiseskip

Campingplassen i Geiranger er ganske full og våt: «Se om du finner plass og kom så og betal», er beskjeden vi får. Det er fortsatt ett godt gruslagt sted ved det rennende vannet. Utsikten over fjorden og cruiseskipene som fortøyer her er fortryllende. Vi hadde tenkt å bli her en dag lenger og ta båt inn i Geirangerfjorden. Men det gjør vi ikke: det fortsetter å regne katter og hunder, og vi kan like gjerne kjøre lenger sør. Det er fortsatt så mye å se! Det er verdt å se tilbake når vi forlater Geiranger, du har en vakker utsikt over bygda og fjorden. Jeg kjører inn på en parkeringsplass, men en dame prøver å hindre meg i å gjøre det og gestikulerer heftig: "Vi er et filmteam og skal filme her. Vi er borte om to timer." Det er en buss på parkeringsplassen og alle passasjerene er opptatt med å ta bilder. "Hva med dem?", spør jeg. "De er borte om ti minutter. Vel, jeg tar hintet: "Da er jeg for lengst borte også." Jeg går ut og tar bildene mine. Når jeg kjører av gårde etter fem minutter, kan hun ikke undertrykke et smil. Jo høyere vi kommer, jo mer snø er det. Utrolig mye snø til og med, bobilhøyt. Å lage kaffe i snøen: det ville vært fint.

Lom stavkirke

Vei 15 tar oss forbi Lom, hvor vi naturligvis stopper for å besøke stavkirken. En vennlig herre ved inngangen stopper oss imidlertid: «Det er en begravelse på gang, om tjue minutter kan du komme inn». Det viser seg å være tretti, men det er selvfølgelig ikke noe problem. Sorg over tapet av en kjær har alltid forrang. I nærheten av Turtagro ser vi ... langrennsløpere. Vi stopper ved en hytte med hotell, hvor vi finner en nederlandsk kvinne bak baren. «Neste helg skal Norges langrennslandslag trene her», sier hun. Vi kan ikke tro våre egne øyne når vi står  i den vakre bygningen. Nei, vi har ikke lov til å overnatte på parkeringsplassen. Lenger bort ligger hotellet Turtagro, det er stengt og vi kan overnatte her på den runde bobilplassen.

Selvbetjent campingplass

Kjøreturen fra Turtagro bobilstasjon til campingplassen Vikifjorden ved Lustrafjorden er vakker igjen. Det er bare et lite stykke og til tider ganske smalt. På veien møter vi filosofen Wittgenstein, østerrikeren som bygde et hus i dette området. Vi går mot det, men veien blir for glatt og det har vi ikke regnet med med fottøyet vårt. Det er ingen på campingplassen Vikifjorden. Det er en lapp med telefonnummer. Den vennlige eieren forklarer hvor jeg kan finne poletter til vaskemaskin, tørketrommel og dusj. Om kvelden er han der for å gjøre opp regningen. Fra Viki Fjordcamping har vi utsikt til en enorm foss. Feigefossen har et fritt fall på 218 meter, noe som gjør den til en av de høyeste frittfallsfossene, og en av de mest imponerende i Norge, leste jeg på internett. Vår nederlandske nabo på campingplassen drar dit på egen hånd.

Lang tunnel

Etter fergen går det en 'turistrute' gjennom fjellet, men vi er også nysgjerrige på Europas lengste tunnel: 24,5 km. Med noen "dagslysøyeblikk" på vei for å holde sjåførene våkne. Veldig spesiell! Vi passerer Flåm, hvor vi skal gjøre 'en spektakulær togtur' i morgen, i retning Undredal. Her er en liten campingplass med et tilstøtende geitosteri. Det ser til og med ut til å være et rimelig stort supermarked. Vi kjøper kjernemelk (!), en bit geitost og noe godt til kaffen. I Undredal finner vi en annen stavkirke. «Finn plass og betal», er oppskriften her også. Campingplassen ser full ut, men vi finner likevel en plass. Vi får lov til å «bo» hos et nederlandsk par, ved siden av deres leide Sun Living-bobil: "For å se om de liker å reise i en bobil". Han er allerede overbevist, hun ikke det (ennå).

Geiter i veien

På vei til Flåm neste morgen er veien sperret av en flokk med geiter. Jeg kjører sakte opp, men dyrene beveger seg ikke til side. Det er ingenting annet å gjøre enn å komme seg ut og jage geitene av veien med rop, håndklapping og vennlig fotarbeid. Heldigvis forstår de.

Togturen opp fra Flåm er vakker, men mindre spektakulær enn forventet. Da vi ankommer Campingpark Bergen på slutten av ettermiddagen, er resepsjonen stengt, det står bare en lapp med telefonnummer på døren. Den – overraskende billige – bussen til Bergen sentrum: det er den eneste grunnen til å bo her i to netter.

Bergen og Skudeneshavn

Vi hadde allerede lest om Bergen og alt stemmer. Bergen er en flott by. Det er selvfølgelig byen til den viktigste norske komponisten, Edvard Grieg. Det er en korfestival og vi liker å høre på et vakkert kor som synger i friluft. Havnen er full av aktivitet, fisketorget, utsikten ovenfra, fasadene. Det er travlere enn alle de andre stedene vi har vært så langt. Det er inntil femti meter kø for toget (Fløybanen, red.anm.) til toppen. Vi bestemmer oss for å gå, sunt er det også. Et tips fra en nederlandsk venn som har bodd i Stavanger i tretti år: «Etter Bergen, besøk Skudeneshavn også». Vi legger veien dit, og angrer ikke. Vi blir til og med på campingplassen i tre netter for å vandre rundt i det gamle sildefiskeværet i to dager. I «verdens minste kafé» av tyskeren Ruth Hermanns, museet, parken, månesteinen... Det som også hjelper er den fine, grønne campingplassen her: gode sanitæranlegg og supermarked og den gamle landsbyen i gangavstand. Du kan til og med finne en campingvogn- og bobilforhandler her. Vi er helt bakerst- bare fugler omgir oss. Det er uforståelig at det er så få medreisende her i begynnelsen av juni.

Krigsminner

Vi fylte drivstoff, gikk på shopping og ble likevel nysgjerrige ved et skilt som refererte til Syreneset festning. Vi kjører opp til den. Fortet er en del av Atlanterhavsmuren, en mer enn 5000 kilometer lang forsvarslinje som Nazi-Tyskland bygde langs vestkysten av de okkuperte områdene i Vest-Europa under andre verdenskrig for å forhindre en alliert invasjon. Syreneset ble brukt av den tyske okkupasjonsmakten for å overvåke skipsbevegelser og skipsveier. Under fortet var en kommandopost for to kanontårn som voktet innfartsveiene til Skudeneshavn. Fortet er godt gjemt i terrenget: det er mer enn en kilometers gange fra en liten parkeringsplass. En skoleklasse er også der. Barna i alderen ti til tolv år svarer på spørsmålet mitt på pent engelsk.

Vikinger

Så er det avgårde til Avaldnes for vikingfestivalen som starter denne dagen. For tre euro (!) kan vi parkere bobilen under overvåking. I en lett regnskur går vi til museet og vannet der vikingskipene ligger fortøyd. En ekte viking viser meg rundt på skipet sitt. Etterpå ser vi oss rundt i St. Olavs kirke, bygget i 1250. I 2017 ble ruinene av det middelalderske kongehuset ved siden av kirken gravd ut, leser vi: et oppsiktsvekkende funn! De jobber nå med en middelalderpark her. Etter nok en herlig kjøretur «fortøyer» vi i Vikedal ved bobilplassen ved marinaen. Vi kan betale pengene for overnattingen med Vipps eller kontant. Vipps? Vi har ikke trengt norske kontanter før nå, og som utlendinger har vi selvfølgelig ikke Vipps. Jeg sender en app til min venn Ron i Stavanger, han forskutterer beløpet via Vipps. Fint sted igjen, med sanitæranlegg, strøm - fortsatt ikke nødvendig - og vann. Og fremfor alt en fin utsikt over vannet. Når jeg går litt, angriper aggressive måker meg. Nordmennene – vi er de eneste utlendingene – sitter sammen under et ly om kvelden. 

Vakker rute

Den vakre ruten neste dag går fra Vikedal via rv 46 til Ropeid, derfra til Sauda (Svandalsfossen - for en vakker foss) og Røldal, alltid nord-østover. Fra Røldal tar vi vei 13 sørover til Nesflaten. Der er vi med to bobiler på en flott bobilplass, i vannkanten. Koster en tier, inkludert toaletter. Kan kun betales kontant (men hvor...?) eller igjen med Vipps, som i går. Det er hyggelig at Ron er forberedt på å forskuttere pengene igjen. Hele natten og dagen etter regner det og det er sterk vind. Synd, for ruten over vei 13 er fantastisk. Spesielt når vi tar ruten FV632 via Gullingen. Vi møter mange gjennomvåte motorsyklister og nederlandske campere her.

Landsmannsbeøk

Vi velger leirplassen i Sandnes for et besøk i Stavanger og det første av flere møter med vår landsmann, Ron Gort, som har bodd her med familien i tretti år. Neste helg er det stor vikingfestival og han har bestilt billetter til oss. Men først besøker vi Stavangers gamle treby og Utstein kloster. Dette er Norges best bevarte middelalderkloster, beliggende i vakre omgivelser på Mosterøy, en 30-minutters kjøretur fra Stavanger. Det var vikinger, det var musikk og fremfor alt det vakre klosteret. I middelalderen var det kloster for augustinermunker og senere, på 1700-tallet, en baljuicegård. Utstein dukker opp i historiske kilder allerede på 1000-tallet, og deretter som kongsgård for Harald Hårfagre etter slaget ved Hafrsfjord i 872. Klosteret ble bygget fra 1260-tallet, men det er mulig at enkelte deler av bygningen er eldre og datert. fra en tidligere kongsgård.    

Preikestolen

I 2013 stupte en turist 600 meter ned fra Preikestolen. Det var min faste intensjon å ikke være i nyhetene på den måten, og jeg lyktes. Turen var imidlertid anstrengende. Deodoranten ga opp etter en times klatring og vi var ikke en gang halvveis... Preikestolen Norge er en fjellformasjon som rager over 600 meter over Lysefjorden. Utsikten er fantastisk. Preikestolen er ekstremt populære, så noen blir rike av parkeringsavgiften på 25 euro. Og det er mange biler og bobiler. På vei ut fra Sandnes til Preikestolen tok vi tunnelen, på vei tilbake - fin rute også - fergen for en forandring.

Hjemover      

Fra campingplassen er det ca 13 km kjøring til parkeringsplassen ved Regimentveien i Stavanger (eller like ved). Der, i helgen, finner et Viking-arrangementet sted. Det skal vi besøke sammen med Ron. På fredag regner det hele dagen og det er mye vind. Men det er Norge også. Dagen etter opplever vi en vikingfestival under fantastiske forhold. Med ferger fraktes besøkende til tre steder. På et av stoppene besøker vi et vakkert flymuseum. Vikingskip seiler på fjorden. Og vi gleder oss over vikingmarkedet. Den vakre vei 44 bringer oss mye nærmere Kristiansand, hvorfra fergen tar oss til Hirtshals i Danmark. På veien passerer vi Jøssingfjorden, hvor Altmark-hendelsen (britiske krigsskip befridde 300 britiske sjøfolk som var fanger på det tyske hjelpeskipet til «lommeslagskipet» Graf Spee, red.anm.) fant sted i begynnelsen av andre verdenskrig. Norge og reise med bobil: det er fantastisk med et ord!

De nederlandske brillene

       + For et vakkert land Norge er!

       + Sjelden kjører noen rett bak deg. Nordmenn har det ikke travelt: vi blir sjelden forbikjørt. Jeg har ikke sett tøffe på flere uker.

       + Nederland har snakket om det i årevis, her fungerer det bare: du betaler for bruken av noen veier. Helt automatisk – og slik er det på fergene, hvor nummerskiltet ditt er fotografert.

       + Mange steder underveis for å tømme campingvognen for grått og svart vann og fylle opp med drikkevann.

       + Rikelig med parkering for bobiler på de fleste supermarkeder langs veien

       + Nordmenn er vennlige, hjelpsomme og nesten alle snakker utmerket engelsk

       + Ferger og spesielt tunneler: hvor mange er det!

       + Nesten overalt 4G og godt DAB+- og FM-radiomottak

       + Billig offentlig transport - enkelt å kjøpe billett via app

       – En gang til: det høye prisnivået.

       – Noen campingplasser får utilstrekkelig karakter (Campingpark Bergen).

       - De termosflaskene med kaffe overalt... fersk kaffe er det vi vil ha. Gjerne café latte.

       - E-post til campingplasser - 'Er det plass i morgen? - blir ikke alltid besvart eller blir besvart sent.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.