Lesestoff for deg som elsker campinglivet

Tekst og foto: Knut Randem, Bobilverden.no
Bobil og Caravan magasinet, nr 5 Oktober 2019

En annerledes reisereportasje: Nordnorske vinterveier, er de et problem med bobil?

Å kjøre på norske vinterveier kan by på alle typer vær. I noen deler av landet ligger det knapt snø om vinteren, men i Nord-Norge er det nærmest snøgaranti. Er det et problem? Neida, en bobil klarer seg på veien hele året. Men hvor skal vi overnatte?

Som søring innrømmer jeg glatt at jeg har lite erfaring med nordnorske vinterveier. Da sjansen til å kjøre en Hobby Optima ontour fra Tromsø til Oslo meldte seg i midten av februar, hoppet vi på muligheten uten betenkningstid. La det være sagt med en gang. Vi var utrolig heldige med været. Det var storm uka før og uka etter, og vi hørte om bobiler som ble liggende værfaste. Det er en del av livet når naturkreftene herjer. Og det gjør de ofte her nord. I ”vår” uke opplevde vi tett snødrev og dårlig sikt ved to tilfeller, men var likevel litt skuffet over at værgudene var så snille med oss.

Lite trafikk

Vår reise startet en søndag formiddag og ble fullført før det igjen ble helg. For en østlending som er vant til trafikkaos var det en sjelden begivenhet å kunne kjøre nærmest alene på godt brøytede veier. Ja, uten unntak var veiene godt måkt. Og snødde det så tok det ikke lang tid før vi tok igjen en brøytebil. Vi startet altså i Tromsø. Vi startet med et intervju med Kjell Urdal som arbeider med utleie av bobiler i iCaravan. Da han viste oss ”SafeGrip”, som han sender med i alle utleiebiler, kjøpte vi straks et par til oss selv. Vår egen helintegrerte Hymer på piggfrie dekk sliter nemlig av og til med å komme seg i gang på glatte underlag vinterstid. Og ettersom vi ikke er så glad i å sette på kjettinger, så virket dette som en god løsning. Kanskje kunne vi få bruk for den på denne turen også, var tanken, men det ble med tanken.

Utmerkede vinterveier

Vi hadde bestemt oss for å bruke E6 hele veien. Da måtte vi starte med E8 fra Tromsø og utmerkede vinterveier. Bare noen kilometer sør for Tromsø, i Ramfjordbotn, møtte vi en helt ny tømmestasjon for kassetter. Tømmingen foregår innendørs og du åpner døra med et av de kortene du har i lommeboka, men det koster ingenting. Det viktigste er at den er åpen hele året. En omtrentlig avtale i Bardufoss ble det ikke noe av denne søndagen. Vi kunne valgt å overnatte i Målselv fjellandsby bare 15-20 minutter unna E6. Der er det ulike overnattingsmuligheter tett på løyper av mange slag. En campingplass er det også her, men vi måtte tenke på framdriften da vi hadde begrenset tid på å gjennomføre turen.

E6 med ventetid

Vi kunne stanset i Narvik hvor bobilplassen i byen er åpen hele året, men vi ville lenger sør og over den eneste ferjestrekningen på E6 – fra Skarberget til Bognes før vi slo oss til ro. Etter Narvik ble det veldig stille på veien. Det hadde ikke vært mye trafikk tidligere heller, men nå var vi alene på veien – helt alene. Forklaringen på vår ensomhet var selvfølgelig at alle med lokal innsikt vet at ferja bare går hver halvannen time en søndag kveld i februar. Så der sto vi da, i ensom majestet på brygga og ventet på ferja. Vi slapp unna med tre kvarter ventetid. Etter hvert kom det noen flere, men ferja ble ikke halvfull engang. Hva som gikk av sjåføren på lokalbussen er ikke godt å vite, men da vi skulle av ferja i Bognes tok han fart fra bakerst på dekket og presset seg forbi bobilen som sto i første rekke. Kan det ha vært de tyske skiltene, eller bobilen i sin alminnelighet han ville forbi? Uansett så kunne han spart seg innsatsen. Det ble tilslutt vi som kjørte forbi ham.

Bobilplassen ”alle” skryter av

Vårt mål for kvelden var Innhavet bobilplass. En bobilplass ”alle” skryter av. Den ligger pent til bak bensinstasjonen med utsikt over vann. Plassene er terrasserte, men i februar var bare plassene på den øverste rekka brøytet. Vi lå alene, men så spor i snøen etter andre nylige besøk. Her er det også åpen tømmestasjon om vinteren. Ettersom bobilen var lånt og overtatt nesten helt tom samme morgen (søndag) var også kjøleskapet utrolig tomt. Da er det greit at du i det krysset som Innhavet utgjør har ”alt”; bensinstasjon med gatekjøkken, hotell og restaurant med servering. Det ble med andre ord mat på oss. Fauske ble det naturlige stoppestedet neste formiddag. Første pri var å fylle kjøleskapet. Like nedenfor butikksenteret og tett på sentrum ligger Fauskes bobilplass. Også den brøytes hele året og har en fantastisk fin utsikt.

Trafikkaos

Etter lunsj med en kollega gikk turen videre sørover, men bare en mil sør for Fauske sto det bom stille da vi kom ut av en tunnel. Bakken vi skulle nedover hadde blitt for bratt og glatt for fem trailere som skulle oppover. Et par av dem hadde prøvd å kjøre forbi de to første, men endte opp med å sperre hele E6. Den femte sto i grøfta. Så der sto vi til de hadde fått på kjettinger og kreket seg opp bakken. Vi hadde sjekket Statens vegvesens trafikkmeldinger og visste at tunnelen like før Rognan skulle være stengt i halvannen time i forbindelse med en minnehøytidelighet etter en trafikkulykke. Den skulle vi nå gå klar av. Ikke vet vi hva som skjedde, men E6 forble stengt en time lenger enn annonsert.

Fricamping?

Over Saltfjellet er det så mange parkeringsplasser som etter vår oppfatning egner seg godt for fricamping. Vi har gjort det sommertid, men valgte å ikke gjøre det nå. Om du har strøm og gass nok bør det likevel ikke være noe problem å stå her om vinteren. Men jeg ville nok forsikret meg om at været er i godlune. Brøytebilene sto i beredskap oppe på fjellet, men om de ville prioritere å brøyte for en gjenføyka bobil, se det vet vi ikke. På vei ned fra Saltfjellet treffer vi på et skilt, som viser at det er 50 mil til Trondheim. Vi har allerede kjørt 60 mil så det ble en kraftig påminnelse om hvor langstrakt landet vårt er.

Vinteråpne campingplasser

Vårt mål for dagen var Mosjøen. Der hadde vi to avtaler. Før avreise hjemmefra sjekket vi med NHO Reiseliv om de har en oversikt over vinteråpne campingplasser. Det har de ikke, men vi fant fram til Mosjøen camping. Der kunne eieren fortelle at alle campingplasser knyttet til PlusCamp-kjeden er forpliktet til å holde åpent om vinteren. Så da vet vi det til en annen gang. Mosjøen har mye å by på. Selv kikket vi på den fine bebyggelsen i Sjøgata og møtte en forhandler før turen videre sørover. Viaferataen og ziplinen får vi komme tilbake og prøve når disse er åpne på sommertid. Kanskje også noen av de andre tilbudene i området?

Bjørnefjell nasjonalpark

På veien videre sørover passerer vi Børgefjell nasjonalpark. Om vi hadde hatt med ski kunne et besøk her vært aktuelt. Med det voldsomme snøværet vi kom inn i på denne strekning ville en skitur neppe vært fristende denne dagen. Dårlig sikt og tett snødrev, men igjen var vi nesten alene på veien så det var ikke noe problem. Slik var det også på det første snøværet vi møtte lenger nord. Børgefjell er forresten et unikt område å besøke også om sommeren med massevis av aktiviteter. Da kan du gjerne ta utgangspunkt i Mosjøen camping eller Brekkvasselv camping i Namskogan om du ikke finner et annet gunstig overnattingssted.

Privat bobilplass

Denne dagen skulle vi kjøre 36 mil med en innlagt stopp hos en forhandler i Steinkjer. Målet for kvelden var den privateide bobilplassen på Frosta ved Trondheimsfjorden. Øra bobilplass drives av et ektepar som tok i mot med kaffe og kake. Også her var vi eneste besøkende. Vel tilbake i bobilen ser vi at gassen hadde gått tom. Da var det bare å slå av anlegget og bytte flaske, men så enkelt skulle det ikke være. Vi fikk ikke varmen til å starte igjen – uansett hvor mange knep vi brukte. Displayet var nyere enn i vår forrige bobil som hadde samme varmesystem. I ettertid har vi fått et tips om at vi kanskje ikke kvitterte ut feilmeldingen på displayet korrekt. Uansett ble det en kald natt, men vi fikk samtidig væromslag og regn. 6 grader ute og 6,5 grader inne om morgenen overlevde vi. Episoden er likevel en påminnelse om at man skal kjenne sitt utstyr litt bedre ved vintercamping.

Vellykket vintertur

Denne siste dagen på turen hadde vi kun en stopp på Øysand sør for Trondheim før vi satte kursen hjem. Fra Trondheim og over Dovre var det påskestemning og nesten helt bare veier. På Hjerkinn stoppet vi for lunsj og en arbeidsøkt med verdens flotteste utsikt før vi stakk ned Gudbrandsdalen. Om turen var vellykket? Absolutt. Dette gjør vi gjerne en annen gang, men da skal vi ikke jobbe så mye og ta oss bedre tid på turen slik at vi kan fordøye mer av inntrykkene underveis og ta flere avstikkere fra E6.

La oss tipse deg

Registrer deg her og motta varsel når vi publiserer enda mer spennende lesestoff.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.