Næringsvei i århundrer: Næs Jernverksmuseum

Næs Jernverksmuseum ligger 5 km fra E18 ved Tvedestrand. Ta av i Grenstølkrysset (avkjøring nr. 67). Derfra følger du skilt mot Åmli og de brune skiltene merket "Næs Jernverksmuseum" (vei 415). Museet er tusenårsstedet for Aust-Agder fylke, og er et levende museum som gir et godt innblikk i hvordan jernproduksjonen foregikk. Ikke minst ved hjelp av svært kunnskapsrike guider. Næs Jernverk var i drift fra 1665 til 1959, og er det best bevarte av de gamle jernverkene. Alle de viktigste bygningene som utgjorde et gammelt jernverk er bevart. Her finner vi både masovn, hammerverk og mekanisk verksted. I tillegg er det et restaurert damanlegg med vannrenne og skovlhjul. I ett av husene er det en kinosal der det vises en lærerik film om Jernverk og produksjonen der.

Eid av Jacob Aall

Næs jernverk var i sin tid eid av Eidsvollsmannen Jacob Aall, og det er hans etterkommere som fortsatt eier området rundt verket og bor i den gamle verkseierboligen. Selve museumsområdet og bygningene eies av en stiftelse som finansieres delvis av salgs- og billettinntekter samt offentlig støtte fra Kulturdepartementet og Riksantikvaren m.fl. Ved boligen er det en flott park som også er åpen for publikum. Jacobs kone Lovise Andrea, f. Stephansen, sto for anlegg av parken i perioden fra 1810 til sin død i 1825. Inspirasjonen kom kanskje fra Frederiksberg Have i København, som ble omdannet etter ”engelsk mønster” på 1790-tallet. Slottsforvalteren der var nær omgangsvenn med familien Stephansen. Trolig ble eksisterende trær og planteslag brukt, samtidig som både stedegne og importerte vekster ble plantet inn. Storelva fikk nytt løp, og det ble gravd ut tjern og kanaler og bygd demninger og terskler. En halvøy ble omgjort til en øy.

Ressurskrevende produksjon

Det var mange jernverk i Norge, og de fleste lå i Agder og Telemark. Her var det god tilgang på jernholdig malm, spesielt i flellene mot Arendal, og store skogområder som ga kull til smelteovnene. Bøndene i området rundt jernverkene var pålagt å skaffe kull til smelteovnene. Det krevde mye arbeid. Det tok ca 120 dagsverk å lage en kullmile, og det holdt til to dagers drift i smelteovnene. Det sier seg selv at jernverksdriften ga store ringvirkninger i nærmiljøet.

Ovnsproduksjon

I masovnene ble det lagt kull og malm lagvis, og ved hjelp av store blåsebelger ble det holdt fyr i ovnene. Malmen smeltet, og flytende jern samlet seg i bunnen av ovnen. Den ble tømt to ganger i døgnet, og inneholdt da ca 1000 liter jern. Jernmassen ble tappet ut over former som var lagt ut på bakken ved siden av ovnen. I formene var det sand som var stampet sammen med en utskå- ret treplate. Når jernet størknet var det blitt til blant annet plater som man kunne bygge ovner av. Ovnsproduksjon var en stor del av virksomheten på jernverket, men man støpte også veiskilt, gravstøtter og mye annet. Alt som kan skjæres i tre kan også støpes i jern.

Rent stål

Det ble også støpt store blokker som ble videreforedlet i hammerverket. Der ble råjernet hamret slik at slaggstoffene ble borte og man fikk et renere stål. Dette ble til jernstenger som senere ble bearbeidet til redskaper og maskindeler. Jernverket hadde sitt eget verksted med dreibenker og maskinhøvler der man kunne lage det meste.

Vannkraft

Både blåsebelgene, hammerverket og maskinene i det mekaniske verkstedet ble drevet av vannkraft fra demningen i elva som renner forbi. I verkstedet gikk det akslinger i taket som drev reimer som var koblet til maskinene. Her måtte man være forsiktig så man ikke kom borti reimene. Likevel er det ikke meldt om alvorlige ulykker på jernverket, bortsett fra en som fikk ødelagt en arm i en av maskinene. I tillegg var det et mord en gang. En guttunge hadde stjålet matpakka til en av arbeiderne. Han ble så sint at han hev gutten opp i masovnen. Dette var for øvrig første gang utilregnelighet ble vurdert i en norsk rettsak.

Verdt et besøk

Muséet er absolutt verdt et besøk. Dyktige omvisere gir deg innsikt i denne industrien som var svært viktig for Norge fra 1500-talet og frem til våre dager. Det er åpent hver dag fra 15. mai og ut august, samt søndagene i september. Omvisninger hver hele time fra 11.00 til 16.00 organiseres i grupper på ca. 10 - 15 personer. Omvisningene må bestilles på forhånd på telefon 96013384.

Hele året kan du også møte smeden på jernverket. Benjamin og Monica Kjellman-Chapin har egen smie og utsalg på museumsområdet. Benjamin har Bachelor of Fine Arts fra Atlanta College of Art, og er en dyktig håndverker og god formidler av et gammelt håndverk.

I tillegg til at et besøk på museet er lærerikt, er det også et fint sted å slappe av og nyte den flotte parken og ta et bad.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.