Villmarksveien i Østfold: Fra Halden til Ørje

Engebret Soot het en gutt som ble født på en husmannsplass i Aurskog i Akershus i 1786. Utdannelse for husmannsbarn var den gangen en fjern drøm. Det fortelles at Engebret ikke sjelden sluntret unna arbeidsøkter i slåttonna for å lese fysikkbøker. Allerede 18 år gammel omsatte Engebret denne kombinasjonen mellom lesekunst og fysiske lover til praktiske tiltak i form av en kvern han bygget. Derfra var det ikke langt til vannveier, som var det store i det 19. århundre. Den gangen var Norge en stor eksportør av tømmer og trevirke, noe som gjenspeiler seg i uttrykket «Planke- byer». Etter hvert måtte skogeierne dra lenger inn i landet på hogst, og da var det at Engebret Soots interesse for vannveier og kanaler kom til sin rett.

Allerede i 1825 åpnet den første kanalen som økte tømmertilgangen til Halden betydelig.

Fløtingsveier

Etter hvert ble hele vassdraget bygget ut med sluser og fløtingsveier som bidro til å skape velstand og grunnlag for Saugbruksforeningen i Halden. I dag transporteres tømmeret langs bilveier, men kanalsystemene og den gamle veien ligger der fortsatt og minner om en annen tidsalder. Og langs det går altså veien som på folkemunne har fått tilnavnet «Villmarksveien». Den begynner i Halden, nærmere bestemt ved dam- og sluseanleggene i Tistedal. Der ligger fabrikkbygningene i rød teglstein fortsatt ved de store demningene, selv om larmen fra sagbladene og skovlhjulene som drev dem med vannets kraft for lengst har stilnet. Lange trekk med tømmerstokker er erstattet av turistbåter som bringer dagens oppjagede mennesker et århundre tilbake til en tidsalder hvor tid var det menneskene hadde nok av.

Men Engebret Soots navn lever videre i Soot-kanalen som ble åpnet i 1850 og binder sammen Mangen med Halden-vassdraget.

Idyll i skogen

Villmarksveien i Østfold er bygget den gangen veier ble lagt opp og ned og rundt forbi, alt ettersom hvor det var mest praktisk. Slik er den fortsatt, og idyllene dukker opp og forsvinner nesten like fort i skogenes litt tunge fargespill i den mørke delen av fargespekteret. Langs veien åpner det seg store og lyse jorder med velstelte bolighus og låver som fortsatt er i bruk. Like fort forsvinner veien inn i skogen igjen. Her og der kan man se vannet legge sin blanke flate slik det har gjort i millennier. En rasteplass med informasjonstavle for Aremark frister til å slippe ned støttebeina og overnatte i det trolske landskapet. Men det får bli en annen gang.

Campingplasser

Midt i skogens velde dukker de opp, campingplasser med en nærhet til naturen som byfolk snakker om, men sjelden opplever.

Kirkeng Camping er en velstelt plass for både fastliggere og reisende gjester, som ønskes velkommen av en oppslagstavle med torvtak. Ikke langt unna ligger en gedigen kirke i rød murstein og markerer samlingsstedet som gjennom århundrene har vært møteplassen for unge og gamle i glede og sorg. Et lite stykke videre på en glenne i skogen ned mot vannet ligger nok en campingplass. Og slik fortsetter det gjennom de dype skogene bare avbrutt av åpninger hvor folk har satt bo og slått rot i tidligere tider hvor vannet var veien som bandt bostedene sammen.

Tidskapsel

Vi kommer til Strømsfoss hvor en god, gammel landhandel ønsker oss velkommen. Reklameskiltene er nye, men huset bærer preg av generasjoners besøk fra den tiden kritabøkene erstattet klingende mynter og knitrende sedler. Vi fornemmer et tidsbilde fra den gangen en familiefar fra en husmannsplass måtte gå duknakket gjennom døra og be kjøpmannen om ytterligere henstand med betalingen i påvente av lønna fra tømmerfløtingen som lot vente på seg. I dag er det å «handle på bok» for lengst glemt, men før velferdssamfunnets innføring var det mer regelen enn unntaket for almuen langs Villmarksveien.

Teknologi gav håp

Like bortenfor landhandelen finner vi utstilt en turbin og en generator fra kraftverket like ved. Teknologien gjorde sitt inntog i forrige århundre og bidro til å bedre både livssituasjonen og den økonomiske utviklingen for menneskene langs Villmarksveien. Fra kraftverket strakte luftledningene sitt edderkoppnett og gav lys til de tusenvis av hus som ikke lenger var isolert i mørkret når sola gikk ned. Samtidig skapte elektrisitetsproduksjonen arbeidsplasser som bidro til å øke inntektene og redusere husmennenes pliktarbeid på storgårdene. De mange små kraftverkene langs Villmarksveien ble i årtier oppfattet som menneskenes arvegods som skulle sikre dem i framtiden – og slik er det fortsatt der hvor ikke blåruss med kalkulatorer har forledet lokale kommunale eierne til å selge arvesølvet for småpenger til store investorer.

Langs Villmarksveien ligger historien lagvis – for de som ønsker å se den.

Kanalslusene

Haldenvassdraget har mange sluser som løfter og senker båter mellom de ulike vannene og innsjøene. En av de flottere ligger i Strømsfoss, hvor et stort uteområde er opparbeidet til friluftsformål med uteteater og grillhytter. Et støt i en skipsfløyte forteller at en turistbåt er på vei inn i slusa. Portene stenges, vannet fosser inn, og i løpet av noen minutter er båten løftet flere meter før sluseporten i andre enden åpner seg og båten damper videre oppover kanalen. Etter nøyaktig de samme prosedyrene som har fungert i det drøyt halvannet århundre som er gått siden Engebret Soots ideer og planer ble omdannet til byggverkene vi fortsatt kan beskue og beundre.

Båthistorie

Litt lenger opp for Strømsfoss ligger båter både på land og på vannet like ved en parkeringsplass, som også kan brukes som rasteplass for bobiler og campingvogner. Der ligger båter fra ulike tidsepoker. De eldste fra tidlig i forrige århundre har gjort sin tjeneste og ligger på land. De nyeste er turistbåtene som i sommersesongen bringer reisende i langsomt tempo gjennom et landskap som er en opplevelse i seg selv. Båthistorie finnes for øvrig flere steder, hovedmuseet for Haldenkanalen finner vi like sør for slusene i Ørje, ikke langt fra der E-18 med biltrafikken skjærer seg gjennom landskapet som det moderne svaret på fortidens vannveier. Begge knytter mennesker sammen – på hver sin måte.

Grenseloser

Ikke langt fra Rømskog står en stor bautastein like ved veien. En bronseplakett forteller at det var langs disse veiene at lokale grenseloser i solidaritetens navn hjalp tusenvis av mennesker unna forfølgelse, tortur og av og til død, den gangen Norge var okkupert og noen titusen nordmenn var flyktninger i et naboland. Her vandret de til fots, gjennom myrer og fjellrabber til tryggheten i Sverige. Noen kom aldri fram og andre vendte aldri tilbake, men minnesmerkene forteller likevel deres historie fra tiden da nordmenn var tall i flyktningestatistikker.

Naturopplevelser

Villmarksveien bukter seg videre langs sjøer, elver og tjern, gjennom åpne kulturlandskap, inn i barskogens hemmelighetsfulle atmosfære, og ut mot de åpne innsjøene og elvene. Ved de mange overnattingsstedene er det mulig å oppleve sjøer med båt, kano og bading. I skogen er det det mulig å nyte frisk luft og stillhet, en mangelvare for travle bymennesker. I skogen er det rikelig med sopp og bær, som tidligere bidro til matauk, og i dag kan plukkes av de som tar seg tid til å stanse opp. Det finnes et stort mangfold av blomster, fugler og dyr. Kanskje kan et møte med skogens konge – elgen - fortelle at her lever mennesker og ville dyr ved siden av hverandre. I elvene og vannene er det mulig å prøve fiskelykken etter gjedde, abbor og ørret.

Slik er Villmarksveien i Østfold et eldorado for brukere av bobiler og campingvogner som søker naturopplevelser og skogens ro fremfor metropolenes pulserende liv.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.