Bobillivet: Ut i Europa

Siste lørdagskveld i september viste dashbordvarslet: ”Possible ice on road”.Jeg tok det som et tegn på at nå var det på tide å komme seg sørover. Egentlig hadde jeg tenkt å dra en uke senere, men siden jeg var ajour med mine gjøremål i Norge og meteorologene meldte kaldt og grått vær ble det endring i planene. Det eneste som måtte gjøres var en skikkelig vask og polering før jeg stakk av gårde.

Ren og blank bil

En av de tingene jeg savner i min nye tilværelse er muligheten til å vaske, polere og stelle med bilen. Tidligere hadde jeg både høytrykkspyler og poleringsutstyr som ble flittig brukt, men når man står på en campingplass er det ikke så greit å drive med slik. Derfor lot jeg fagfolk ta jobben. Boss of Gloss Bilpleie i Sarpsborg kjenner jeg godt til fra før, og vet de gjør skikkelig jobb. Og ikke minst at de driver i skikkelige former i motsetning til mange av bilpleiefirmaene som tilbyr vask og polering for noen få hundrelapper. I løpet av dagen var bilen vasket, renset og polert, med et ekstra vokslag i fronten for å gjøre fremtidig vask enklere. Tidligere var insekter strevsomt å vaske vekk, men nå går det som en lek.

Ferge til Danmark

Planen var å ta Fjordline fra Langesund til Hirtshals, så jeg kjørte først til Strömstad og tok ferja til Sandefjord. Der fikk jeg beskjed om at morgendagens avgang var innstilt, så da valgte jeg å kjøre til Larvik og ta Color Lines Superspeed i stedet. Noe dyrere, men da kom jeg i hvert fall til Danmark 30 timer tidligere. Jeg brukte en snau uke på å loffe nedover Danmark, og var innom mange fine steder som jeg skal komme tilbake til. Det var imidlertid tydelig at sesongen var på hell. Det var meget stille på campingplassene og i de små feriebyene nedover kysten hadde flere av spisestedene allerede stengt.

Gode hjelpemidler

For å finne campingplasser benytter jeg meg av BobilApp’en på telefonen, og ACSI-boken. På appen kan man søke på enten campingplasser eller bobilparkeringer, mens ACSI-boken kun omfatter de campingplassene som er med i ACSI- systemet. Derimot er boken nyttig i og med at det står åpningstider på campingplassene. Og ikke minst at man får rabatt ved å vise frem kortet som følger med boken. ACSI-boken får du blant annet kjøpt via Norsk Bobil og Caravan Club. Koster 150 kroner og er raskt tjent inn igjen. Med ACSI-kortet betaler man fra 12 til 18 Euro pr natt. Da er det inkludert avgift for bil/vogn eller bobil med 2 personer og tilgang til strøm. Men for slike som meg som kjører alene er det viktig å sjekke pris. De fleste plasser har én pris for selve plassen, og tillegg pr person.

Med ordinær lavsesongpris opplevde jeg et par ganger at jeg kom gunstigere ut med ordinær pris enn med ACSI-kortet.

Gass - en utfordring

Gass er noe vi campingturister er avhengig av. Jeg har jo den vanlige hurtigkoblingen som de fleste i Norge har, men som ikke er brukt i resten av Europa før man kommer til Spania. Noen tipsere foreslo å bygge om til industrikobling, andre anbefalte selvfyller flasker eller adaptere. Etter en totalvurdering valgte jeg å dra med de flaskene jeg hadde. Jeg hadde én flaske som ble tom siste natten i Danmark, og den fikk jeg enkelt og greit fylt opp igjen i Flensburg. Flaske nr 2 ble tom da jeg kom til Italia, og etter å ha rådført meg med en forhandler og en erfaren tysk bobilturist endte jeg med å kjøpe en tysk flaske og tilhørende regulator. Tyske flasker skal visstnok være enkle å få både byttet og fylt i det meste av Europa.

Internett

En annen ting som vi etter hvert har blitt avhengig av er internett. Spesielt jeg som jobber underveis trenger en forholdsvis rask og stabil forbindelse. I Danmark benyttet jeg meg av trådløst nett på campingplassene, men siden jeg planla å være litt lengre i Tyskland måtte jeg vurdere en annen løsning. I Norge har jeg brukt mobilt bredbånd fra Netcom. I Tyskland valgte jeg å kjøpe tysk SIM-kort til min norske mobilruter. Dette fungerte greit nok, men jeg fikk kun 3G-hastighet med dette. Det kostet 8 Euro i etablering, og 25 Euro for 3 GB data. Fungerer på samme måte som et kontantkort på mobiltelefon i Norge. Du kjøper SIM-kortet hos en forhandler og fyller på med verdikort som du får kjøpt på de fleste butikker og bensinstasjoner. Fungerte greit nok for meg, og en stor fordel er at man har nettet med seg over alt og slipper å lete opp et sted med trådløst nett. I Italia betalte jeg 30 Euro for 10 GB, og fikk også 4G-hastighet.

Tyskland på tvers

I skrivende stund har jeg vært i Italia i halvannen uke. Tyskland skrådde jeg nærmest tvers over, siden jeg skulle besøke Knaus-Tabbert sitt hovedkontor helt sør-øst i Tyskland i grensetraktene mellom Tyskland, Tsjekkia og Østerrike. For å komme dit kjørte jeg via Hamburg og holdt meg langs Elben nesten til Dresden og sørover til Regensburg før jeg kjørte opp i naturskjønne Bayerische Wald og ned til Passau. Derfra var det bare 3-4 mil opp til Knaus-Tabbert. Neste stopp var Berchtesgaden og Hitlers Ørnerede. Heldigvis traff jeg på finværet igjen, etter noen trøstesløst grå og kalde dager i Passau. Ørneredet, eller Kehlsteinhaus som det heter på tysk var en opplevelse, og bør absolutt besøkes om man er på de trakter.

Kjør utenom motorvei

For å få med meg mest mulig valgte jeg stort sett å kjøre utenom motorveier. På tyske bundesstrasse kommer man tett innpå hverdagslivet og kjører innom mange små sjarmerende byer. Det tar litt lengre tid, men jeg har aldri forstått meg på dem som skal hurtigst mulig fra A til B. For meg er reisen en viktig del av hele opplevelsen, og jeg tar ofte avstikkere fra planlagt rute om jeg ser noe interessant. De mindre veiene er jevnt over av god standard, og har som regel 100 km/t fartsgrense. Det er også som regel liten trafikk og gode forbikjøringsmuligheter slik at man kan holde sitt eget tempo. Jeg kjører som regel i rundt 80. Da får man også sett litt på landskapet rundt seg, i tillegg til mindre drivstofforbruk.

Fyll diesel i Tyskland

Det ble et par dager til i Tyskland, langs Deutsche Alpenstrasse før jeg var lei av gråvær og kulde og satte kursen mot Italia. Jeg kjørte via Innsbruck og Brennerpasset, den mest brukte ruten mellom Tyskland og Italia. På østerriske motorveier kreves det at man kjøper en vignett til å feste på frontruten, og den selges på bensinstasjoner. Det koster 8,70 Euro for en med gyldighet på 10 dager. For biler over 3,5 tonn må man ha en Go-box, tilsvarende våre norske bombrikker. På bensinstasjonen var det lang kø foran pumpene. Det viste seg at dieselen var betydelig billigere i Tyskland enn i Østerrike.

Til Gardasjøen

Østerrike ble krysset i godt tempo med GPS-en innstilt på en bobilplass i Riva del Garda. En flott by helt i nordenden av Gardasjøen. Plassen var lett å finne, bare et par hundre meter fra sjøen. En fin gangsti førte langs sjøen og inn til gamlebyen med restauranter og butikker av alle slag. På denne tiden av året var turist-trafikken avtatt, så det var forholdsvis fredelig selv om alt av butikker og kaféer holdt åpent. Området ved Gardasjøen er nydelig med høye fjell i nord, og lavere landskap i sør. Mange flotte byer nedover langs østkysten, og godt med campingplasser. Sirmione er byen som ligger på en smal halvøy i sørenden av sjøen. En oppskrytt turistfelle som man godt kan styre unna etter min mening. Selv nå i oktober var det ganske fullt og masete. Og prisene lå godt over det jeg opplevde i de andre byene.

Jesolo og Venezia

Siden jeg aldri har vært i Venezia før måtte jeg jo ta en avstikker dit. Motorvei betyr bompenger. Det fungerer ved at du tar en billett når du kjører på, og betaler når du kjører av. Prisen er ca én Euro pr mil virket det som. Pass på å kjøre i riktig fil når du skal betale. Betjent luke er skiltet med en hånd som holder pengesedler. Jeg tilbrakte noen dager på Jesolo-halvøya nord for Venezia, som om sommeren er full av turister. Nå i slutten av oktober var det bare et par plasser som var åpne, og jeg opplevde å være nesten alene på stranden. Det var god sommer- temperatur for en nordmann, men de lokale stusset nok litt på denne raringen som gikk rundt i kortbukse og T-skjorte. De fleste hadde funnet frem boblejakke og skjerf selv om temperaturen lå rundt 20 grader. Skal lure på hvordan de kler seg hvis det blir skikkelig kaldt. For å komme til Venezia var det bare å gå bort på hovedveien og ta buss som går med halvtimes intervall til Punta Sabbioni. Derfra går det jevnlig rutebåter til Venezia og de andre øyene. Området er stort, så man kan godt bruke noen dager der. Mange koselige øyer.

Neste etappe

Den italienske og franske riviera står for tur før jeg ender opp i Spania. Der vil jeg finne meg campingplasser med andre nordmenn og være litt sosial igjen. Jeg treffer jo noe folk på campingplasser, men språket gjør at det ikke blir de lange samtalene. Det skal også bli litt rart å feire jul i utlandet, men jeg går ut fra at jeg treffer folk i samme situasjon jeg kan være litt sammen med. Jeg vil ønske alle leserne en god jul, og takk for at dere følger med meg på reisen. Om dere ønsker er det mulig å gå inn på min private blogg på www.barhaugen.no og få jevnlige oppdatering. Ellers så kommer det nytt reisebrev på nyåret.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.