Canal du Midi: En kanal til begjær

På sin ferd fra elven Garonne i Toulouse til middelhavshavnen Sète bukter kanalen seg gjennom 21 gamle byer og tettsteder, inkludert Castelnaudary, Bram, Carcassonne, Trèbes, Colombiers, Béziers, Agde og Marseillan. Den er Frankrikes eldste kunstige farbare vannvei, og da Canal du Midi i 1996 ble føyet til listen over verdens kulturarv, ble den av UNESCO betegnet som «et av de mest ekstraordinære eksempler på den moderne tidsalders ingeniørkunst, som åpnet veien for den industrielle revolusjon»

I dag har Canal du Midi en femtedel av all kanal- og elveturisme i Frankrike. Rundt 80 prosent av de besøkende er utlendinger, med engelskmenn, tyskere og sveitsere som de største gruppene. Men det var alt annet enn mulighetene for turisme som sto i fokus da Canal du Midi ble fikk sin offisielle åpning – 24. mai 1681.

En gammel idé

Allerede keiser Augustus (63 f.Kr. – 43 e.Kr.) var inne på tanken, og senere vurderte både keiser Nero, Karl den store, Karl IX og Henrik IV det samme. Men det skulle bli kong Ludwig XIV (1638-1715) som sørget for at den gamle drømmen om en kanal mellom Atlanterhavet og Midelhavet ble virkeliggjort.

Nærmere bestemt en kanal gjennom det såkalte Midi-distriktet i Sør-Frankrike, mellom middelhavshavnen Sète og Toulouse. I Toulouse er den knyttet sammen med Canal Latéral à la Garonne, som via Garonne-elven gir forbindelse videre nordvestover, frem til Biscaya-bukten og Atlanterhavet. Sammen med Garonne-kanalen utgjør Canal du Midi «kanalen til de to hav», Canal des Deux Mers, Frankrikes  lengste kunstige farbare vannvei.

Hvete, dongeri og vin

Formålet med Canal du Midi var fremfor alt å unngå den lange sjøreisen rundt Spania på veien mellom Middelhavet og Atlanterhavet, en ferd som på 1600-tallet tok en hel måned – til ulempe spesielt for den omfattende handelen med hvete, og demin- eller dongeritekstiler fra Nimes. Tungtransport langs de primitive kjerreveiene mellom det sørlige og det vestlige Frankrike var for kostbart og lite hensiktsmessig.

Samtidig skulle Canal du Midi gjennom tre århundreder få avgjørende betydnung for oppblomstringen av Languedocs vinindustri. I et område som har fått tilnavnet Frankrikes Toscana fremstilles både røde, hvite og roseéviner, i tillegg til vermouth-favoritter som Noilly Prat. En tredjedel av Frankrikes vinproduksjon stammer fra dette området, og det meste ble sendt til Nord-Frankrike eller eksportert.

Pierre Paul Riquet trår til

Initiativtaker og ivrig pådriver for hele Canal du Midi-prosjektet var ingeniøren Pierre Paul Riquet, som med kongens og (enda viktigere) finansministerens støtte fikk klarsignal for det omfattende anleggsarbeidet 5. oktober 1666. Riquet hadde allerede løst det første problemet – å finne vannskillet mellom Middelhavet og Atlandethavet. Det befinner seg langs et høydedrag ved Montagne Noire (Svartfjellet).

Men hvordan anlegge en kanal gjennom vannskillet, hvorfra vannet renner i to retninger, mot Atlanterhavet og Middelhavet? Og hvordan finne en tilstrekkelig mengde vann til å fylle kanalen?

Løsningen ble et omfattende system med demninger og vannårer, kombinert med en matekanal fra Montagne Noire til Naurouzes, like vest for Castalnaundary. Herfra kunne vannet sendes to veier – østover mot Stillehavet, og vestover tilbake mot Toulouse. Dermed var vanntilførselen sikret.

Store utfordringer

De tekniske utfordringene i den videre fremdriften av prosjektet var like fullt formidable. I Toulouse begynner kanalen i 132 meters høyde over havet, for så å stige til 193 meters høyde ved vannskillet og Seuil de Naorouze. Derfra går det hele nedover igjen til havnebyen Sète og Middelhavet. I alt ble det anlagt 99 sluser for å gjøre det mulig å forsere de store høydeforskjellene i kanalen, mens kanalen krysses av 130 broer.

Et populært sted å starte en utflukt på Canal de Midi for dagens turister er Fonserannes, et imponerende trappesystem med åtte sluser i utkanten av Beziers. Over en lengde på rundt 300 meter bringes båtene 21,5 meter opp eller ned. Det hele basert på et multisluse-system oppfunnet i Italia i første halvdel av 1600-tallet. Hver av sluseportene leder direkte fra et slusekammer til det neste, uten noen mellomliggende kanalstrekning. Den nederste av sluseportene gir tilgang til elven Orb.

Den første kanaltunnelen

Canal du Midi ble samtidig den første kanal i verden med en strekning anlagt i tunnel. Den 173 meter lange, seks meter høye og 8,5 meter brede Malpas-tunnelen ble på snaue åtte hektiske dager i 1679 gravd ut under et høydedrag ved Ensérune, mellom Narbonne og Béziers – i største hemmelighet.

Pierre Paul Riquet hadde oppdaget at grunnen under noen meter med hard stein besto av løs og smuldrende sandstein. På ordre av den franske finansministeren Jean-Baptiste Colbert ble arbeidet derfor stanset, i påvente av en befaring for å bestemme om kanalprosjektet i det hele tatt hadde noen fremtid. Men Riquet beordret at arbeidet i all stillhet skulle fortsette, faren for tunnelkollaps til tross. Noe jordras inntraff ikke, og støttet opp av en betonghvelving i hele tunnelens lengde har den hele tiden siden svart til forventningene – også etter at det rundt midten av 1850-årene ble gravet ut en kryssende jernbanetunnel ti meter under kanaltunnelen.

Det nærliggende turistkontoret Maison du Malpas har i dag fyldig bakgrunnsmateriale både om kanaltunnelen og andre atraksjoner i området, og det er god plass til bobiler på den store parkeringsplassen utenfor.

Kanalbroen kommer

I byen Béziers ble Pierre Paul Riquet møtt av nok en kinkig utfordring, som først fikk sin endelige løsning 173 år etter Canal du Midis offisielle åpning. Hvordan la kanalen krysse elven Orb? Elvens vannstand varierer kraftig med årstidene, fra tørke til flom.

Lenge lot man kanalen følge elveløpet. Men løsningen innebar stor risiko, spesielt når vannstanden var høy. I 1854 ble det derfor besluttet å føre Canal du Midi i viadukt over elven, og fire år senere sto «kanalbroen» ferdig – 240 meter lang, 28 meter bred og 12 meter høy. Herfra ble en ny seksjon av kanalen ført til elven Herault og Agde, hvor den flyter ut i Frankrikes nest største innsjø, saltvannslagunen Bassin de Thau, som ved havnebyen Sète er forbundet med Middelhavet.

Canal du Midi er dimensjonert til å betjene opptil 30 meter lange lektere, og suksessen lot ikke vente på seg. Trafikken økte jevnt helt frem til  1856, da kanalbåtene fraktet 110 000 tonn varer og en million passasjerer. Men året etter åpnet en jernbanelinje Sète-Bordeaux, og kanaltrafikken ble redusert til et minimum. Canal di Midi vansmektet og forfalt, og på 1970-tallet var det slutt på godstrafikken.

Turistene kommer

Økende interesse for kanalturisme ble redningen, påskyndet av briter som lenge har hatt en helt annen sans for feriedager på elver og kanaler enn franskmenn. Det er derfor ingen tilfeldighet at de fleste kanalbåt-selskapene som tilbyr lengre turer på Canal du Midi er britiske, som Blue Line, Connoiseur og Minervois Cruisers.

For de som heller vil seile på egenhånd er det utleie av husbåter og lektere fra de fleste tettsteder og byer langs kanalen, hvor du også finner parkeringsplasser for biler og bobiler. For turer på 2-7 dager eller mer er det valg mellom båter med 4-12 køyer. Noen leier ut el-drevne småbåter på timebasis, og mange leier i tillegg ut sykler. 

Med en marsjfart på beskjedne 5-6 km/t er det god anledning til å nyte det avvekslende landskapet, og med kortere eller lengre opphold i de historiske byene underveis kan kanalturen også bli en spennende kulinarisk reise.

Bønnestuing, and – og skalldyr

I byer som Carcassonne og Castelnaudary kommer du ikke forbi cassoulet, en bønnestuing tilsatt kjøtt av får, svin eller and, mens Mivervois-regionen i tillegg til sine viner er særlig kjent for and og smaksterk geitost. Og fra Béziers og videre frem til Marseillan, Bassin de Thau og middelhavskysten er det fremfor alt skalldyr som gjelder – østers, muslinger, krabbe og reker.

Rundt 80 prosent av de 650 østersfarmene ved Bassin de Thau er mindre virksomheter. Blant de virkelig store er La Grande Bleue i Marseillan, som alene har en årlig produksjon på rundt 25 tonn østers og 5 tonn blåskjell.

Den kystnære delen av Languedoc er kjent for sine mange campingplasser, og firestjerners Mer et Soleil Camping Spa Village i Cap d'Agde (www.camping-mer-soleil.com/en/‎) er et godt eksempel på hva som kan være en velegnet base om man skulle ønske å kombinere badeliv ved Middelhavet med besøk i historiske byer som Carcassonne, Narbonne og Béziers – og en tur på eller langs Canal du Midi.

Sitater

«Canal du Midi er den første kanal i verden med en strekning anlagt i tunnel.»

«For de som vil seile på egenhånd er det utleie av husbåter og lektere fra de fleste tettsteder og byer langs kanalen.»

«Med kortere eller lengre opphold i de historiske byene underveis kan kanalturen også bli en spennende kulinarisk reise.»

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.