Finland rundt på 30 dager

I ukene og månedene før hadde vi levd med «søringkarantene», smitteutbrudd, skuffelse over at grensene over til Sverige var koronastengt, sydenturer og europaferier som ble kansellert. Mange nordmenn hadde derfor begynt å planlegge norgesferie denne sommeren.

Kort tid før fellesferien dette året kom nyheten om at grensene mellom Norge og Finland kunne holdes åpent. Da var det flere nordmenn, spesielt nord i landet hvor Norge og Finland har felles grenser, som begynte å booke campingplasser, hytter og hotellrom i Finland.

Populært vintersted

10. juli kjørte vi over grenseovergangen i Kargasniemi, som ligger en kort kjøretur fra Karasjok. Vanligvis pleier vi å kjøre over ved Kivolompolo/Kautokeino, men vi ønsket en forandring og første etappe gikk til Saariselkä. Dette er et sted som er kjent for vinterturisme i nord.

Selv om vi stort sett finner de samme tilbudene hjemme i Finnmark på vinterstid, er det mange nordmenn som drar hit for å stå på ski, kjøre scooter og fra sør i landet kommer mange også for å se nordlys, kjøre reinsdyr og besøke julenissen, som imidlertid ikke er så ukjent for folk i nord. Her ble vi riktignok bare natta over, og som finnmarkinger flest vet vi at Nord-Finland ikke er et sted vi camper så alt for lenge på sommerstid på grunn av plagsomme mygg.

Trollkjærring langs veien

Dagen etter var vi på veien.  Vi kjørte sammen med Anne Kristine (datter/stedatter), Ståle Løvik (svigersønn) og barnebarnet Oskar. De hadde campingvogn. Vi kjørte bobil. Den kjøpte jeg og kona bare noen dager før ferien.

I Raudanjoki stanset vi ved en veikro. Ved veikanten står ei diger «trollkjærring» med spark, og trollet er nok helt sikkert et populært fotomotiv for mange turister vil jeg tro.

Uansett var det også godt å få strekt på beina, og både kaffen og isen smakte. Sent samme kveld var vi framme på Nallikari camping i Oulu. På forhånd hadde vi avtalt med  flere venner at vi skulle møtes her, og i alle fall være i Oulu i to uker.

Hotell og svømmebasseng

Campingplassen har en flott sandstrand like ved, og veiene til de fleste oppstillingsplassene for campingvogner og bobiler er asfaltert. Det er grønne flotte plener, og reiser man sammen med venner som ikke har bobil, campingvogn, kombicamp eller ikke ønsker å bo i telt, så kan man leie hytte eller rett og slett leie et hotellrom.

På campingplassen finner man også et hotell med svømmebasseng, og restaurant med god mat. Selv var ikke vi så heldig med plassen vi hadde booket. Veien dit var ikke asfaltert, og etter dager med regn ble det gjørmete rundt oss. Strømkursen her var heller ikke noe å skryte av, men med solcellepanel på taket, gass til å holde det varmt og ei eske med reservesikringer i lomma, kunne vi la naboen «bruke opp» til vifta si i forteltet om kveldene det strømkursen vi delte tålte av forbruk om kveldene. Da var det bare å ha paraplyen klar og gå ut og bytte sikringer flere kvelder på rad.

Paraply og grilling

Noen soldager ble det heldigvis, og temperaturene var greie, men paraplyen var også kjekk å ha for campingnaboen  Raymond Robertsen som noen dager fikk rollen som kokk.

Naboene Raymond Robertsen og Hilde Johnsen var venner fra Hammerfest, og flere kvelder var vi med på å nyte varmen fra vifta i forteltet hos dem. Det var derfor  ikke slik at vi satt og skulte på dem hver gang sikringene røk.

Litt lenger bort for oss på campingplassen, men ved asfaltert vei og ordentlige strømkurser hadde Jan-Ove og Tone Sætermo plass. Også de fra Hammerfest.

«Alle fra nord» i Finland

Det var tydelig at grensene over til Sverige var stengt. For på campingplassen i Oulu traff vi på mange andre kjentfolk også, og i sosialemedier var det tydelig at dette var året «alle i nord» var i Finland.

Tross noen dager med regn, hadde vi selvsagt solskinnsdager også, og alt i alt er Nallikari camping et fint sted. Pass bare på hvilken plass du booker.

Strand og svømmebasseng

Oulu, eller Uleåborg på norsk, ligger i Norra Österbotten. Kommunen har nesten 200.000 innbyggere, og den femte største byen i Finland. I tillegg til en flott badestrand på campingplassen og svømmebasseng på hotellet, er det kort vei til butikker og bysentrum. Her er det også godt tilrettelagt for bruk av sykkel.

Vi har tidligere år pleid å feriere i Sverige, men har flere ganger pratet om at det kunne ha vært interessant å prøve å kjøre sørover i Finland med campingvogner og bobiler. Flere sammen pleier også å være morsomt.

Ferden går sørover i Finland

En gang tidligere har vi vært i Oulu sammen med flere venner, og den gang kjørte vi en kjapp tur til Vasa og stoppet på veien innom et sted som heter Alahärma som vi hadde hørt rykter om hadde et stort tivoli.

Turen den gang ga mersmak på Finland, men årene gikk og det ble aldri noe av finlandsturen vi hadde pratet om. Altså ikke før koronaåret 2020. For mens de andre i reisefølget pakket sammen i Oulu og satte kurs hjemover mot Finnmark, planla jeg, min kone Gro Hege Jakobsen, Jan-Ove og Tone Sætermo å kjøre til hovedstaden Helsinki.

Powerpark i Aläharmä

De to var også med den gangen vi hadde vært i Alahärmä og overrasket ungene med det store tivoliet «Powerpark», som ikke ligger så langt unna Oulu (vel og merke i finnmarksperspektiv).

Nå er barna, som den gang var med voksne. Tivoli er ikke så viktig. Vi bestemte oss for å kjøre kystveien mot sør, og 24. juli var vi på vei. Samme kveld ankom vi Vasa, og fortsatt hadde vi regnvær.

Kjørte rett til Åbo/Turku

Nå var vi fire bleke finnmarkingene sultne på sol og varme. Morgenen etter sto vi opp, gjorde oss klare, og kjørte rett mot Åbo. Eller Turku, som byen heter på finsk.

I Vasa kan man vanligvis ta ferge over til Umeå i Sverige, og byen er kjent for både museum, parker, sandstrender, vannpark, kirker og katedraler, men vi droppet alt dette, kjørte avsted og tok samme kveld inn på Ruissalo camping i Åbo.

Nå hadde vi endelig fått sol og sommer igjen. Grillen ble tatt fram, og etter god mat dro vi for å se på hva som finnes i Åbo. Selvsagt bare det lille man rekker på et kort ettermiddags- og kveldsbesøk.

Fergeby nummer to

Til Åbo (Turku) kan man reise med ferge fra både Sverige, Estland og Latvia. Byen har fergeforbindelse med Mariehamn, Stockholm, Talling og Riga. Å ta ferge fra Umeå eller Stockholm er et alternativ for å oppleve Finland, dersom du kjører fra sør i Norge.

Åbo regnes som byen for kulturinteresserte, og er en av Finlands seks middelalderbyer. Dette er Finlands eldste by, som ble grunnlagt på 1200-tallet.

Med følelse av at det hadde vært mye mer av verdi å besøke i Åbo, rullet vi likevel videre neste dag. Da kjørte vi ikke så veldig langt, og tok inn på Tammisaari camping Ekenäs i Raseborg. Eller Raasepori på finsk.

Svensk som majoritetsspråk

Her fikk vi flotte oppstillingsplasser med flott sjøutsikt. Raseborg har ca. 28.700 innbyggere, og i likhet med Vaasa er dette en tospråklig kommune og hvor svensk er majoritetsspråk.

Etter en trivelig kveld bar det dagen etter til hovedstaden Helsinki, og 28. juli var vi framme i den finske hovedstaden som har 650.000 innbyggere. Rastila camping heter den sentrumsnære campingplassen, og ligger ganske så sentralt.

Det er 13 kilometer til sentrum, men det går fort fra t-banestasjonen som ligger like ved campingplassen. Her havnet vi midt inn i en festival, og hadde det veldig trivelig.

Kjørte innlandsvei nordover

I hovedstaden ble vi til 31. juli. Sørover fulgte vi kysten, men på vei nordover valgte vi en innlandsvei og satte kurs for hopplegenden Matti Nykänen sin fødeby.

Jeg har en gang tidligere vært i Helsinki, men den gang reiste vi med fly og bodde på hotell. Reisefølget vi kjørte med hadde imidlertid vært på noen av stedene tidligere i sine barne- og ungdomsår med foreldrene sine, så noe av ruta og noen destinasjoner ble valgt ut fra det. 

Fra Helsinki kjørte vi altså til Jyväskyla, i tilfelle du ikke visste hvor Matti Nykänen kom fra. Stedet ligger ca. 270 kilometer fra den finske hovedstaden.

Campingplassen om sommeren ligger faktisk på området ved skianlegget, og hoppbakken som var avdøde Matti Nykänen sin hjemmebane ligger rett ved. Her var våre venner sammen med oss til 2. august, men vi tok et litt lenger opphold i Jyväskyla.

Pensjonister fra Tromsø

Når man kjører flere sammen på tur er det greit å ha litt «alene tid» også, og da våre gode venner hadde kjørt videre til nytt sted traff vi samme ettermiddag på to pensjonister fra Tromsø. De hadde kommet samme dag og parkert sin bobil like ved oss.

Det ble nok en trivel kveld sammen med de to, og vi har fortsatt i dag litt kontakt med de to via Facebook. Det er hyggelig.

Underveis var det flere som anbefalte oss i meldinger på sosialemedier å kjøre innom Kalajoki også, og da jeg og min kone kjørte videre  alene 3. august skiftet vi kurt mot kysten igjen og 284 kilometer senere var vi framme i Kalajoki.

Her kunne vi selv velge plass på den store campingplassen, og vi valgte det som må ha vært den fineste oppstillingsplassene til bobilen på hele turen. Samtidig som værgudene viste seg fra sin aller beste side.

Rent og pent over alt

Campingplassen ligger ved en fin og lang badestrand, som også er noe av den fineste «sydenstranda» som jeg har sett. Rent og pent var det over alt, men det er finlenderne generelt dyktig til å ha på alle stedene vi var.

I Kalajoki ble vi i noen dager og nøt sommeren, sola, sandstranda og de aller siste feriedagene til det fulle. Vi spiste god mat på restauranten på campingplassen, og de mange anbefalingene vi hadde fått kan jeg ikke annet si at de stemte.

Klatrepark på campingen

Rett ved siden av campingplassen er det også en klatrepark, som trakk til seg barn, ungdom og deres foreldre, men Kalajoki er ingen storby og har kun 12.500 innbyggere.

7. august startet vi på veien hjem. Vanligvis går erfaringsmessig turene raskt forbi de nordligste delene av Finland uten stopp på grunn av den plagsomme mygga, men vi var ikke riktig helt ferdig med ferien enda og stoppet i Muonio nord i Finland for en aller siste natt denne ferien.

Finnes hjelp mot mygga

Mygga kan være så plagsom at den uten problemer finner veien inn i bobiler og campingvogner mens du sover om natta, men denne augustdagen var det lite mygg i Muonio. Den mygga som var klarte vi å holde på avstand med hjelpemidler som finnes på markedet for det. Vi har det meste.

Det kan også være lurt å putte propper i vasken på kjøkkenet og badet, og dekke til sluken på badet og andre åpninger i bobilen/campingvogna. I alle fall var det ikke så mange blodfylte mygg som satt på gardinene, taket og vegger, og som så vidt klarer å fly, morgenen etter.

Denne gang holdt altså mygga seg unna i Muonio, og vi fikk en flott ettermiddag og kveld også her før vi kjørte hjem til Hammerfest neste dag.

Fra vi startet fra Hammerfest 10. juli og var hjemme 8. august hadde vi vært 30 dager på tur i Finland og tilbakelagt over 3.200 kilometer.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.