Med Bobil i Europa et helt år - del 6

Vi reiser kystveien rundt

Etter en god frokost ved lagunen i Birgi Vecchi tok vi farvel med våre nye venner og satte kursen nordover langs kysten igjen. Målet for dagen var strendene ved Santa Margherita. Det er relativt korte avstander på Sicilia, så etter en halvannen times tid sto vi parkert på Baia Santa Margherita. Dette er også et område som egner seg best for fricamping. På dette området er det ikke tillatt å stå med bobil på sommerstid, altså det som betraktes som sesong på Sicilia. Da er parkeringsplassene langs stranden forbeholdt badegjestene. Ganske forståelig, her hadde det nok stått tett med bobiler på sommeren om det var tillatt. Ikke for det, å stå der i november måned er også helt fint. Milde vinder, fin temperatur og sol på dagtid lager en fin ramme for en dag med strandvandring og avslapning.

Blått Middelhav

Det er Middelhav så langt øyet rekker når vi titter ut av frontruten på bilen. Bak oss og på sidene har vi flotte fjellformasjoner, og opp i den ene fjellsiden ligger en liten landsby. Langs hele stranden kan man vandre på både vei og stier. Oppe i fjellsiden ligger den lille landsbyen Macari, og på ettermiddagen ruslet vi en tur opp for å ta denne byen i nærmere øyensyn. Dette er en liten by som lever av turisme på sommeren med mange små hoteller og B&B’s. Rett ved kirken fant vi det lokale vannhullet, og det var spekket med folk. Det er tydelig at søndagene er noe spesielt for folk på Sicilia, det er nok en dag Sicilianerne bruker til hyggelig sosialt samvær, og en liten tur på puben.

Gårdsprodusert vin

Vel nede i bilen får vi besøk av en av de lokale bøndene. Engelsken er det så som så med, så gamlefar har med seg sitt barnebarn som tolk. Bonden kunne tilby varer fra gården sin. Her var det ferskpresset olivenolje, hvitløksmarinader, mandler, og selvfølgelig gårdsprodusert Marsalavin tappet på halvannenliters vannflasker. Dette er flotte opplevelser, og vi måtte handle litt av det bonden kunne tilby. Snakk om kortreist mat!

Scala de Turchi – de tyrkiske trappene

Fra de flotte opplevelsene vi hadde på Baia Santa Margherita valgte vi å sette kursen sørover igjen langs kysten. Vi ville videre mot Agrigento og Tempeldalen. På veien ligger også en flott attraksjon, Scala De Turchi, de tyrkiske trappene. Rett ved denne attraksjonen fant vi en campingplass/bobilparkering, Punta Piccola Park. Igjen så var vi kjempeheldig med plassering bare noe få meter fra den flotte stranden. Det var også helt grei gangavstand til de Tyrkiske trappene.

Naturskapt

Tyrkertrappen er ikke som navnet tilsier en trapp som er bygget av Tyrkere, men et naturskapt fenomen. En hvit kalksteinsklippe som stiger opp av havet, og som, ja ligner på en trapp. Hele klippen kan egentlig minne om en stor isbre. Trappen, eller klippen endrer seg også i form på samme måte som en isbre. Kalksteinen blir sakte vasket bort av sjøen, og den har vært mye større enn den er i dag. Selve klippen er ganske «porøs», og overalt kan man se kjærlighetserklæringer som er risset inn i kalksteinen av forelskede par.

Pirathavn

Som nevnt, det er ikke Tyrkerne som har bygget noen flotte trapper, men et verk som er skapt av naturen selv. Grunnen til at klippen har fått navnet Tyrkertrappen er fra tidligere tider når pirater fra Tyrkia og andre Arabiske land brukte stedet som havn. Slik klippen ligger skulle man tro at stedet er uegnet som havn, men dette stedet er mye mindre værutsatt enn sørkysten ellers. I 2007 ba Realmonte kommune om at klippen skulle føres opp på Unescos verdensarvliste. Er man i området så er dette noe man bør se!

Vandring i Tempeldalen

Bare en mils kjøring sørover fra Pinto Piccola Park kommer man til Agrigento og Valle Di Templi, eller Tempeldalen. Hvorfor det heter tempeldalen er noe usikkert, for denne attraksjonen ligger på en høyde. Kanskje det er fordi høyden med templer ligger i en dal. Dette står også oppført på Unescos verdensarvliste, og er vel verd et besøk. Vi har tidligere vært i Athen og besøkt bl.a. Akropolis, men dette er nok like, om ikke mer imponerende byggverk fra grekerens storhetstid ca 500 år f.Kr. Det var enkelt å finne frem, og i lavsesong er det også rikelig med plasser for store biler. Man trekker en parkeringslapp og betaler når man reiser, – omtrent som i et vanlig parkeringshus. Så passerer vi noen obligatoriske souvernirsjapper før vi kommer til bilettluka. Som på andre store severdigheter er det scanning og sikkerhetsjekk før vi får komme inn. Helt greit og hyggelige betjenter. Det koster 10 Euro å komme inn, men vi får også tilbud om kombinasjonsbilett til museet og til hagen. Vi velger Templene og hagen, da blir det 15Euro.

Edens have

I en kløft inne på selve området ligger Giardino della Kolymbethra, en restaurert antikk hage. Dette er en slags edens have med trær som bugner av sitroner, appelsiner, grapefrukt, lime, fiken, plommer og bananer. Et akveduktsystem sørger for nok vanning til frukttrærne og grønnsakene som dyrkes. Valle di Templi er en stor park og man må beregne god tid og gode sko, det er mye å se og undre seg over, iallfall hvis man er interessert i historie og byggekunst. Her ligger templene til ære for de greske gudene på rekke og rad, de best bevarte er til ære for Herakles, Concordia, og Hera. Tempelet til Concordia er nesten intakt, og årsaken er nok at dette ble brukt som en kristen kirke i middelalderen. Foran Tempelet til Concordia ligger også en bronsestatue av Icaros, – han som ble for overmodig og fløy for nære solen slik at voksen på vingene smeltet og han falt ned og druknet.

Her er det absolutt mye interessant å se. Som nevnt bør man beregne god tid og ha gode sko. Vi brukte en hel dag i denne flotte parken. Slitne, men fornøyde ruslet vi etterhvert tilbake til bobilen.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.