På rivieraen: Monaco – bystaten for de rikeste

Monaco er et fyrstedømme med en fyrste som kan føre sine slektsledd helt tilbake til 1200-tallet. På papiret er Monaco et konstitusjonelt monarki med et bystyre på 15 medlemmer og et nasjonalråd. I praksis utnevner fyrsten en franskmann som statsminister, og denne henter ytterligere tre regjeringsmedlemmer. Hva folket ønsker, blir det sjelden spurt om. Ikke at det er så viktig heller, for Monaco er kjent som et av verdens virkelige lavskatteparadiser for dem som har samlet seg rikdommer i denne verden og ikke ønsker å dele for mye av formuen med andre. Og da er det kanskje like greit å ikke blande for mye politikk inn i pengerullingen. Frankrike omgir Monaco på alle kanter, og tar seg stort sett av det meste bystaten trenger av utenrikspolitikk og militærpolitisk sikkerhet.

Vise rikdom

I Monaco betyr det mest hva du har av verdslig gods og gull. Her kommer selv en Rimi-Hagen til kort. For det er ikke nok å ha penger i overflod. I Monaco må man også vise at man har dem, enten i form av yachter, den ene mer overdådig utstyrt enn den andre, eller at man tar inn på noen av verdens dyreste hoteller og leier en etasje eller to alt ettersom. Disse ligger beleilig nok i gangavstand fra Casinoet. Ikke fordi de kondisjonerte trenger å bruke apostlenes hester, men det gir litt status med en Rolls Royce, en Bentley, eller en blodrød Ferrari som kan kjøres de fåtalls metrene for så å parkeres utenfor hovedinngangen til Casinoet i bydelen Monte Carlo. Og i Monaco er det pengestatusen som teller mest.

Casino med stor C

Nå er det mange byer som har kasinoer. På den franske rivieraen ligger de faktisk ganske tett. Men for det mest velsituerte aristokratiet i verden, er det bare ett Casino med stor C som gjelder: Det som ligger i bydelen Monte Carlo lengst sørøst i Monaco. Faktisk ikke noen stor og prangende bygning, selv om det finnes noen forgyllinger i fasadeutsmykningen her og der. Men helt opplagt et must-sted hvor de ankomne siles etter tykkelsen på lommebokas kredittkort. For skal man gå på Casino i Monte Carlo, bør man helst ha råd til å tape noen millioner på en kveld. Historiene er mange og forteller om både formuer, biler, båter og endog ektefeller som har skiftet eiere i takt med kortene eller terningene ved de mange spillebordene innenfor.

Ikke for vanlige folk

Normalt er det ikke bare å kjøre vilkårlig frem til hovedinngangen, skal man tro skiltingen. Dit blir man antageligvis kjørt. Et par mørkkledte menn med digre gunnere bak sotete ruter i en mørk van der innkjørselveien svinger av fra hovedgata, følger med vaktsomme blikk de formastelige som tar seg den frihet å kjøre helt opp til hovedinngangen. Hvilket vi ikke kunne motstå fristelsen til å gjøre. Men å stoppe for oss vanlige dødelige, det var åpenbart ”am strengsten verboten, erschossen wird und zu weiter” virket det som ut fra veivingen fra noen store og strenge karer med Mikke Mus-sjakett. For de fåtallige parkeringsplassene rundt inngangen var nok forbeholdt helt andre inntektsklasser enn det vi kunne oppvise, så da så.

Vel, vi la oss i sporet etter en av de feitere Porsche Carreraer som selges, og kjørte inn mot bysentrum igjen. Derfra går det en annen vei opp til Casinoet, og den måtte vi forsøke. Og jammen, på taxiparkeringen sto det en annen Mercedes, så vi la oss pent bak den og gikk ut for å ta noen bilder og hilse på. Noen videre ambisjoner om dåd ved rulettbordene overlot vi til fantasien å ordne opp med, hvilket utvilsomt var klokest. Men pene bilder av Casinoet på utsiden, det fikk vi, dog uten å treffe på noen dignitærer.

Mer enn Casinoet

Monaco er mer enn Casinoet med stor C. I havna ligger et stor antall yachter tilhørende dem som teller mest i det internasjonale pengehierarkiet. De er store, og de er små, med og uten helikopterplattform, og med en antenneskog og radardomer som ville gjort selv en gjennomsnittlig norsk fregatt grønn av misunnelse. Hvorvidt de også har missiler og phoenixer til selvforsvar, vites ikke, men den som greier å feilnavigere med så mye elektroniske duppediter ombord, er åpenbart havnet på feil hylle i livet. Innerst i havna ligger for øvrig en rekke forholdsvis digre yachter med ulike internasjonale flagg. Av en eller annen grunn ser Australia ut til å være godt representerte i det internasjonale penge-jetsettet. Onde tunger vil ha det til at flere av de største yachtene innerst i havna i Monaco ikke har motor, for de er aldri ment å skulle seile noe sted. De ligger der med skyhøye havneavgifter bare for at eieren skal kunne demonstrere sin rikdom og velstand for all verden og høste anerkjennelse fra sine likemenn, som også demonstrerer sin rikdom og velstand på tilsvarende måte.

Eller stiller ut den oppsamlede svetten fra de mange arbeiderne som har skapt rikdommen, som Einar Gerhardsen ville sagt det. I denne delen av byen er det forbausende få restriksjoner på hva man kan gjøre, så vi tok like godt en svipptur helt ut på piren hvor noen av de flytende OBOS-blokkene lå fortøyd, og følte oss for en stakket stund som en skikkelig norsk skogkatt blant alle hermelinene. Ellers var det greit med parkeringsplasser for en time eller to, og de var ikke spesielt dyre heller. Trafikken var faktisk langt mer sivilisert enn det vi fant i mange franske byer, selv om utkjørselen fra byen via den nye tunnelen vestover var noe kronglete.

Rally Monte Carlo

Monaco er også kjent for motorsport, nærmere bestemt Monte Carlo Grand Prix, som foregår langs havnefronten og gjennom skarpe svinger og trange gater i nærmeste omkrets. I skråningen på vestsiden av havneplassen finner vi en statue av argentineren Juan Manuel Fangio og hans Mercedes racerbil som han høstet en rekke internasjonale triumfer med i Grand Prix-sirkuset på 1950-tallet, selv om han også mye kjørte italienske Maserati. Bilsportverdenen diskuterer fortsatt om Fangio var den beste racerkjører verden noen gang har sett.

Palasser i åssiden

Oppover i åsen på sørøstsiden, det vil si bydelen Monte Carlo, der ligger palassene vakkert til og bader i kveldssol. Nærmere bysentrum, foregår det en intens byggeaktivitet, og Monaco har etter hvert fått en skyline som er en virkelig storby verdig. I kvartalene rundt havneplassen ligger det forretninger. Ikke rent sjelden stenges forretninger av typen Louis Vuitton helt om det kommer bestemte pengesterke kunder på besøk. Og det kan vi garantere: Prisnivået i disse forretningene korresponderer ikke med norsk lønnsregulativlønn, men det er jo likevel artig å ta en titt til betjeningens noe surmulende observasjon.

Monaco er vel verdt et besøk, og ligger som en naturlig avslutning på den franske rivieraen. Selv om det ikke er badeliv og soltimer som har høyeste prioritet blant bystatens innbyggere.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.