Sykkel gjør susen på camping
Mangt har styrt våre reiseplaner gjennom et omflakkende campingliv og sykkelen har hengt med. Vår «feriegreie» er nemlig å krysse flest mulig grenser på to hjul. Derfor campet vi i tyske Aachen med kort vei til Belgia og Nederland. Vi besteg pr. sykkel Nederlands høyeste «topp» ‒ Vaalserberg (322,7 m.o.h.). 27 gir gjorde susen. Markering av historiske hendelser, filmer, tv-serier – eller bøker som inspirerte til vår første grensesprengende sykkeltur.
«Tysktime og Forhistorien»
Den tyske forfatteren Siegfried Lenz skrev bøkene Tysktime og Forhistorien. Tysktime tar utgangspunkt i maleren Emil Nolde som fikk maleforbud i nazitiden. Politimannen som skulle overvåke forbudet, tråkket pliktoppfyllende med flagrende regnfrakk medvinds og i motvind til malerens atelier. Hektet på boken ville vi følge hans hjulspor, og slo leir i idylliske Tønder tett på grensen. Vi rullet inn i Schleswig-Holstein til Noldes hjem som nå er museum omgitt av en overdådig hage. Kombinasjonen sykkel og camping er å tråkke seg svett på fjellveiene i Hemsedal, eller å rulle inn i Sommer-Arendal og alltid finne parkering. Vi har oppdaget at fergebyen Hirtshals har et urørt og annerledes omland. Bærekraftig og miljøvennlig, på grusvei og asfalt, gjennom småskog og myrland tråkket vi til myteomspunne Skagen. Berømte norske kunstnere dro dit med staffeli og malesaker i bagasjen. De skapende sjeler festet både lyset og sommerkledde kvinner til sine lerret. Vi tok selfie.
Utfordrende planlegging
Dilla på å krysse grenser på to hjul kan kanskje forklares med det ugjennomtrengelige Jernteppet som i våre mest opprørske år splittet kontinentet på mer enn en måte. Det sto journalist i passet mitt, og da var det nesten håpløst å komme seg inn bak teppet som turist uten invitasjon. Jeg ble aldri invitert. Da teppet raknet for vel 30 år siden, hadde nysgjerrigheten vokst til det sprekkeferdige. Dette resulterte i tidvis komplisert planlegging i vintermånedene. Antall kilometer fra campingplassen til nærmeste grenseovergang avgjorde ofte hvor vi slo leir. Vi syklet på humpete betongheller langs Oder-Neisse-linjen, grensen mellom det gjenforente Tyskland og Polen. Syklisten spiste sine brødskiver midt i Europas historie – uten invitasjon.
Mektige floder
Du sykler aldri alene på sykkelveiene langs Europas mektige floder. Campingturisten – dagsturisten på to hjul, smyger seg inn i rekken av langveisfarende syklister med stinne sykkelvesker både foran og bak. Vi tråkket mil etter mil med og mot malstrømmen på Elbradweg, krysset floden med pendelferger til vi nådde grensestolpen mot Tsjekkia. Kiosken bød oss tsjekkisk øl og svalende skygge. Sykkelturene i feriestedets nærmiljø loser deg inn i verdenshistorien.
Historiske eierskifter
Tyskland og Frankrike har ikke alltid omfavnet hverandre slik bestevennene Merkel og Macron gjør i dag. Grenseområdet Alsace-Lorraine har skiftet både eierskap og navn, alt etter maktbalanse og krigslykke. I dag cruiser campingsyklisten langs vinranker på geledd, bortover og oppover. Vi krysser grensen og Rhinen, og sveiper innom franske småbyer med tyskklingende navn. Slik havnet vi – iført glorete og ettersittende sykkelantrekk, på en gourmetrestaurant i en fransk by så liten at den ikke finnes i Michelins veiatlas.
Ørret i skogen
Når sykkelkartet brettes utover campingbordet, vet vi at der ute venter det uventede. Utenfor allfarvei fant vi en fiskerestaurant midt tykkeste eikeskogen i Brandenburg. Ørret ble båret i hus fra oppdrettsbasseng knappe100 meter fra bordet vårt. Kortreist mat. I 1945 bombarderte allierte panserdivisjoner seg gjennom de samme skoger underveis til Berlin. Historie er aldri kjedelig. Sykkelen mykner stive rygger og støle lår etter lange kjøreøkter på landeveien. Tohjulingen redder frokostrundstykkene som må hentes i bakeriet tre kilometer unna campingplassen. Slik oppdager den syklende campingturist at mange byer og bygder har beriket sine miljø med vakker kunst, eller monumenter over hendelser som aldri skal glemmes.
Hjelp av Google
I Google-alderen sjekker vi fort fakta om kunstneren som har skapt skulpturene og minnesmerkenes forhistorie. Sykkelen gjør deg til en oppdager som finner endeløse sandstrender langs Østersjøen, noen stinne av folk, andre uten et menneske innen synsvidde. Du ruller gjennom landsbyer med navn du knapt greier å uttale grunnet mangelen på vokaler, knipser selfier foran borger og småfolks hager befolket av hagenisser.
Plantet 17. mai
I en tysk by vi aldri hadde hørt om, søkte vi skygge under landsbyeika midt på torget. Vi gratulerte eika med vel overstått 200-års dag. Treet ble plantet 17. mai 1814. Campingturister må ofte være sin egen guide. Gravearbeidet i Kyritz avslørte at den jubilerende eika hadde sine røtter i en by som hadde vært Hansestadt og medlem av mektige Hansaforbund som drev handel også med Bergen. Så kanskje ble eika plantet som takk for handelen på Tyskebryggen.
Fredsstein
I en annen by fanget syklistens blikk en grå stein som markerte fred mellom Tyskland og Frankrike i 1871, da alle håpet at nå var det slutt på de store krigene. Slik gikk det ikke. Sykling markedsføres tungt over alt i miljøalderen, og i turistbrosjyrene sykler alle i medvind og sol. Rjukan inviterte uimotståelig til sykling på Norges tak med utsikt til Gaustatoppen. Vi vestlendinger har fjell nok å beundre, men Gaustatoppen er innhyllet i en nasjonal aura. Fotomotivet spratt opp for vårt indre øye, sykkel i forgrunnen med snøkledd topp mot blå telemarkshimmel. Krossobanen løftet folk og sykler opp i fjellheimen. Vi fikk bildet, spiste bananene, bunkret fjellfriskt vann og lovpriste terrengsykkelens dempegaffel.
Umettelige Europa
Vi som gikk på puggeskolen måtte foruten salmevers, også terpe Europas mektige floder. Snirklete blå striper. Weser, Rhinen, Donau, Elben, Seinen, Rhone. De taggete blå stripene var kontinentets kanaler i J.W. Cappelens skoleatlas. Lite ante den skoletrøtte stril at kanalene skulle bli hans feriebeite. Vi vestlendinger er ikke bortskjemte med sykkelveier i flatt lende, og stiene langs kanalene er både lange og flate. Det skvulper i sivet når flere tusen fargerike containere siger forbi deg på babord side som vi sier på den blå landeveien, kontinentets pulsårer. Stålkassene på dekk kan inneholde klær, mobiltelefoner, maskiner, kjøleskap, el-sykler eller tv-apparater. Rike Europa er umettelig.
«Sykkeltog»
Tog og sykkel er flott kombinasjon. Vi har høstet våre erfaringer i Danmark og Tyskland. Gode lokalkart på nett eller papir vil opplyse om både toglinjer og sykkelveier. Vi lager oss ofte rundløyper der trøtte lår og legger kan velge toget hjem. Hvis du har basecamp ved populære Lübeck og vil besøke heksegryten Travemünde, går det egen sykkelbuss under elven Trave. Og milene hjemover kan kortes betraktelig med lokaltog fra badebyen til marsipanbyen. Husk nok lappesaker, lås og hjelm!
La oss tipse deg
Registrer deg her og motta varsel når vi publiserer enda mer spennende lesestoff.
Vår samarbeidspartner
Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.
